INDISKE MODELL: Asiatiske modeller er i vinden, indiske Lakshmi Menon gikk for en rekke designere under NY fashion Week i forrige uke, (f/v)Diane von Fürstenberg, Derek Lam og før visningen til Michael Kors. (Foto: AP, pop/wenn.com)

Mens finanskrisen holder amerikanerne unna butikkene, satser stadig flere klesdesignere i øst.

Bare noen måneder etter at titusenvis av kinesiske fabrikkarbeiderne ble satt på gaten, hyrer fabrikkene igjen inn arbeidskraft. For mens USA og Europas butikker sliter med å selge varene sine, og Manhattan allerede har begynt høstsalget(!), er det i Asia håper ligger.

I løpet av de siste månedene har både Bottega Veneta, Balenciaga og Gucci åpnet nye butikker i Shanghai.

Gucci, som nå har 28 butikker etter at de først etablerte seg i Kina for 12 år siden, åpnet en overdådig flagshipbutikk i begynnelsen av juni. Og mens amerikanske Abercromcie & Fitch legger nye butikk åpninger i USA og Europa på is, skal butikken i Tokyo åpne som planlagt. Stella McCartney har nylig åpnet en i Hong Kong og meldte i fjor at hun planla seks butikker i India i løpet de neste to årene. Ingen har imidlertid foreløpig åpnet.

For selv om Asia er hardt rammet av økonomiske nedgangstider, er den voksende middelklassen og de nye millionærene og deres voksende appetitt for luksusvarer attraktivt for vestlige investorer og designere.
I mars deltok 21 internasjonale designere, deriblant YSL, Versace, Vuitton, Dolce & Gabbana på en motevisning til støtte før terrorofrene i Mumbai. Med blant annet Naomi Campell på catwalken. Versace satser på at Kina skal bli deres største marked, og startet før jul en ny tradisjon med å ta sin kolleksjon med fra catwalken i Milano til Bejing. Det italienske designmerket investerer 45 millioner euro, og skal etter planen åpne 11 nye butikker i Kina i løpet av året.

Fra brasilianske, via russiske til indiske. Modellbransjen melder nå om at indiske jenter er det nye store, og alle vil ha minst en jente i stallen. Ford-modell Lakshmi Menon har gjort sommerens kampanjer for Givenchy og Max Mara og har de siste månedene prydet en rekke magasincover, deriblant V Magazine, franske og amerikanske Vogue, Harpers Bazaar og Dazed and Confused. I tillegg gikk hun flere av høstens visninger. Hun er nå ranket til 21. plass på Models.coms liste over verdens 50 mest brukte modeller. En annen indisk modell, Kangana Dutta, ble signet av modellgiganten IMG i høst og har begynt å dukke opp i internasjonale editorials, deriblant Harpers Bazaar, og på viktige catwalker, mens den indiske supermodellen Ujjwala Raut dukket opp på catwalken igjen i vinter, for blant andre Givenchy.

Den økende populariteten til indiske modeller skjer parallelt med Indias økende status som en global makthaver, med en økende gruppe unge forbrukere som ønsker å se seg selv reflektert i reklame og markedsføring.

Slumdog Millionaire-stjernen Freida Pinto er blitt rød løper yndling etter sin innsats i filmen Slumdog Millionaire, og skal i juli begynne innspillingen av Woody Allens neste film, som ennå ikke har fått noe navn. I vinter gikk hun på catwalken under Dolce&Gabbanas høstshow 2009, og nylig ble det også annonsert at hun er det nye ansiktet til LÒrèal til tross for rykter om at hun var i ferd med å skrive under en kontrakt med Estee Lauder.

Men indiske jenter er ikke alene. Mens det for et par år siden bare var to jenter med asiatisk utseende på models.com, er nå seks jenter fra Kina, Korea, Japan eller India på listen. Toppmodellen Devin Aoki, med japansk far og amerikansk mor, dukket i fjor opp på catwalken igjen for Chanel etter en pause som skuespiller i filmer som 2 fast 2 Furious og Sin City. Nå har hun skutt for Numero, Vogue Nippon, i-D og W, og har gjort kampanje for Tiffanys sommerkampanje.

Her hjemme går det norske magasinet Vixen nye veier ved å bruke pakistanske toppmodeller på coveret september.

– Mens pakistanske modeller foreløpig er ukjent i Vesten, er de A-kjendiser i sitt hjemland og høyt respektert i sosietetslivet, forteller modellagent og stylist Amar Faiz, som selv er pakistansk og har stylet serien.

Hanne

Hanneh@vg.no

ET LØFT: Gode modeller løfter alltid et moteshow. Toppmodell Siri Tollerød ha litt magi til Steen & Strøms trendvisning under åpningen av Oslo Fashion Week i går kveld. (Foto: Scanpix)

Det er ikke sikkert at man skal prate så mye på catwalken.

I går åpnet Oslo Fashion Week for tolvte gang. Flere hundre festfine og moteinteresserte hadde tatt turen. Det var kjendiser (om enn noen færre enn vanlig?) og et uvant solid berg av fotografer i enden av catwalken. Det var sjarmerende Stian Barsnes Simonsen som konfransier, energiske og kul musikk fra Eva & The Heartbreaker, drikkebonger, og flotte velfortjente priser, blant annet en statuett fra kunstneren Nico Widerberg til årets ambassadør Ellen Arnstad. Selv trendvisningen viste neste sommers klær denne gangen (I alle fall nesten), og var lekrere enn vanlig. I regi av New York baserte Hilde Pettersen Reljin, og åpnet av vår internasjonale toppmodell Siri Tollerød, flankert av de beste av norske modeller. (Som trendvisning var den dessverre noe utydelig og vanskelig å lese, men for Steen&Strøm Magasin ble det en fin anledning til å vise seg frem som fashionhus.)

Med andre ord, mange fine ingredienser under åpningen av sesongens OFW.

Likevel, og med fare for å virke noe surmaga, kan jeg ikke la være å stille spørsmålet: Hvorfor skal man prate så mye under et motearrangement, for det er vel det dette er, åpningen av en moteuke?

Folk kommer for å SE klær, bli inspirert, støtte norsk design…Trenger vi da alle disse ordene?

Jeg mener nei. I journalistikken og litteraturen er det noe som heter “show dont tell”. Dropp ord, superlativer og forklaringer, vis i stedet med bilder og eksempler. Det burde OFW lære noe av. Sponsorer, kunstfilmskapere, statuettprisskapere trenger ikke å intervjues på catwalken, det er mer virkningsfullt om vi får SE hva de gjør og lager. For en ting er sikkert, en catwalken egner seg bedre for klær enn for taler.

Åpningen av Oslo FashionWeek varte i over tre timer. Det er lenge. Derfor gikk det da også et skuffende sukk gjennom publikum når konfransièren etter bare en liten halvtimes forestilling (og lang venting) kunne fortelle at det var 45 minutters pause. Så hadde da heller ikke alle hadde funnet veien tilbake til stolene sine etterpå.

Hanne

hanneh@vg.no ]]> http://minmote.no/index.php/2009/08/show-dont-tell/feed/ 1 http://minmote.no/index.php/2009/08/hvorfor-blir-ikke-moteuka-st%c3%b8rre-og-viktigere/ http://minmote.no/index.php/2009/08/hvorfor-blir-ikke-moteuka-st%c3%b8rre-og-viktigere/#comments Tue, 11 Aug 2009 12:28:58 +0000 hannekh http://minmote.no/?p=8478  

OSLO FASHION WEEK: LEILA HAFZI: Årest sommermote fra Leila Hafzi vist under Oslo Fashion Week i fjor. Vil hun og de andre norske etablerte designerene fortsette å vise i Oslo? Foto: Det Tredje Øyet,FIN: Norske økovennlige Fin valgte å vise sin sommer 2010 i København forrige uke,BATLAK & SELVIG: Batlak & Selvigs visning i København var et samarbeid med Oslo Fashion Week. Et vellykket sådan. Vi vil gjerne se designerne i København også neste sesong.

 I dag åpner Oslo Fashion Week for 12 gang. Forhåpentligvis med en opplevelse av å bringe oss noe nytt eller mer.

Antall visninger på Oslo Fashion Weeks (OFW) program er halvert. Og takk og pris for det. For vi som samvittighetsfulgt har sittet på første rad og solidarisk støttet opp om både arrangement og norsk design, har sett oss lei på løse tråder, schizofren design og feil sko. Følelsen av at alle de som liker å lage klær og har råd til å betale 20.000 kroner, har fått slippe til på catwalken under OFW, har dessverre ikke blitt mindre med årene. Nå er vi lei av å kaste bort timer på designere som ikke er modne for catwalken.

Det har Pål Vasbotten og OFW heldigvis skjønt, og har i år barbert programmet. Bare noen få nye slipper til, mens veteranene får dominere showet. Og det tror jeg er lurt.

Men det spørs om det alene er nok til at OFW blir bedre og viktigere. Ikke minst så lenge det fortsatt finner sted i det som må være et av Oslos tristere lokaler – Oslo Kongressenter. (Mens København stiller sitt rådhus til motedisposisjon to ganger i året har Oslo Rådhus sagt nei. Det er trist. Vi skjønner at vi ikke er i København, og vi forstår at Oslo Kongressenter er praktisk og sentralt, men finnes det virkelig ikke et alternativ?

I vinter hørte vi rykter om at den nyoppstartede motemessen Oslo Fashion Fair(OFF) og OFW ville slå seg sammen, og arrangeres på et og samme sted. Ikke bare skulle det være mer praktisk for publikum, innkjøpere og media, men man skulle få større en synergieffekt, større slagkraft, og sammen bli mer synlige og viktige.

Slik ble det ikke.

- Vi har prøvd å få til et samarbeid og inviterte OFW til å holde sine visninger her hos oss på Fabrikken. Men OFW takket nei, sier Elin Høyholm, daglig leder og Gründer i OFF.

Som et plaster på såret ønsket vi å få til en skysseltrafikk mellom alle motearrangementene i Oslo denne uken, både Moteforum, Skomessen, OFW og OFF, men heller ikke det ser ut til å la seg ordne, sier Høyholm en smule oppgitt.

- Vi synes det er veldig synd at vi ikke klarer å få til et samarbeid, men har ikke gitt opp. Det er kjempeviktig at vi slår oss sammen.

På 70-tallet hadde motemessa i Oslo 17.000 besøkende og 450 utstillere. I februar hadde den nystartede messen 70 utstillere og 5600 besøkende.
- Vi har et stort potensiale, særlig dersom flere av motearrangementene i Oslo slår seg sammen under et felles navn og på en felles arena, sier Høyholm, som ønsker å utvikle norsk motebransje til å bli en næringsvirksomhet, en business, og ikke bare en kunstnerisk utstillingsscene, som hun utrrykker det.

Pål Vasbotten, eier og intitiativtager av OFW ser gjerne at alle moteaktiviteter denne uken samles under navnet Oslo Fashion Week, men ser ikke helt den store gevinsten av å være på samme arena.

- Vi kunne ikke slå oss sammen med OFF på Fabrikken på grunn av konkurrerende sponsorer som begge ønsker samme eksponering. Dessuten følte vi at vi måtte tilpasse oss OFF litt for mye, og det blir feil når vi har holdt på i 11 sesonger og dem en. Vi er mer opptatt av å styrke kvaliteten på OFW enn absolutt å skulle slå oss sammen med andre på en felles arena, sier Pål Vasbotten, med tilføyer.

- Vi vil imidlertid gjerne samarbeide med de andre motearrangementene, derfor inviterte vi dem til å ha en aktivitet på åpningen vår, men det ønsket de ikke.

I forrige uke hadde norske Batlak & Selvig og Fin førpremiere av sine sommerkolleksjoner 2010 på catwalken i København.

- Initiativet var vårt, og markerer starten på et nordisk samarbeid hvor vi håper å få til en utveksling av nordiske designere på ulike scener i Norden, forteller Pål Vasbotten.

Visingene var meget vellykkede. I tillegg viste svenske Minimarket, Fifth Avenue Shoe Repair og Carin Wester også i København denne gangen. Sammen, og hver for seg var de norske og svenske designerne faktisk det mest spennende som skjedde under Københavns moteuke i forrige uke.

Så får man håpe da, for OFW sin del, at ikke Batlak & Selvig og flere med, velger å droppe Oslo til fordel for en større og mer internasjonalt synlig arena i København.

Ære være Vasbotten og alle andre dugnadsarbeidere som har sørget for å gi norsk klesdesign et utstillingsvindu, og et springbrett. Men skal jeg være helt ærlig, siden norsk presse og innkjøpere likevel er i København uken før, så hadde det vært ganske praktisk om de beste fra Skandinavia alle viste seg frem der.

Hanne

hanneh@vg.no

GJESTEDESIGN: Stella McCartney har alltid hatt lyst til å designe for barn, nå for hun sjansen, for Gap. (foto: PA Photos)

Stella McCartney nøyer seg ikke med eget merke og kule treningsklær for Adidas. Nå skal hun også lage klær for barn og babyer, for den amerikanske kleskjempen Gap.

Så til alle pappaer som pleier å kjøpe med seg reisegaver hjem fra Gap, til høsten kan dere glede mor med litt design for de minste, til lavpris.

Etter en dårlig vinter og vår med redusert omsetning på seks prosent i mai sammenlignet med samme periode i fjor, tar Gap nå grep for å trekke flere kunder inn i butikkene.

Stella McCartney etablerte sitt eget klesmerke i 1995, to år senere ble hun sjefdesigner for Chloe og i 2001 inngikk hun et samarbeid med Gucci-gruppen, og har siden drevet sitt merke med suksess under deres vinger. Beatles-datteren har imidlertid lenge ønsket å lage barneklær.

- Jeg synes at barneklær burde være mer tilgjengelig priset, noe som er spesielt viktig i dagens økonomiske klima, sier McCartney i en pressemleding, som selv er mor til tre og er strengt praktiserende vegetarianer. Hun bruker heller ingen dyreprodukter eller dyretesting i sine kolleksjoner.

Det er ikke første gang Stella McCartney gjestedesigner for andre merker, hun har laget flere kolleksjoner for Adidas og Puma, og en engangssuksess for H&M. Gap ble etablert i 1969 i San Francisco, og selskapet har ytterligere fire merker, deriblant Banana Republic. Gap-selskapet er ikke bare USAs største klesforhandler, mens er også en av verdens største med sine over 3100 butikker verden over, og 134.000 ansatte.

DEILIGE GUTTER UTEBLIR: Abercrombie & Fitch åpner likevel ikke butikk i København. Foreløpig. (Foto: AP)

 Abercrombie & Fitch sine sexy reklamekampanjer, høye musikk og lettkledde butikkansatte har vært en uimotståelig miks for amerikansk ungdom i en årrekke, og klærne har de siste par årene blitt noe av det kuleste tenåringene på Oslos vestkant kan gå med.

Gutter har hamstret med seg de amerikanske collageboy-klærne fra ferier i USA, og reist ens ærend til London for å stå i 200 meters køer og handle i Abercrombie & Fitch-butikken som åpnet der i fjor. Jan Thomas har mang en gang sverget til sine myke A&F t-shirts, og i fjor ble det annonsert at den amerikanske casualweargiganten endelig kommer til Skandinavia. Med en 16 000 kvadratmeter flagship butikk på Strøget i København. Butikken skulle tegnes av de ypperste av arkitekter, og i vår skulle nordmenn valfarte ned for å få seg en t-skjorte med print eller en ferdigslitt jeans. Men slik gikk det ikke.

For hvis du har vært i København i det siste har du kanskje fått med deg at Abercrobie & Fitch har fjernet logoen fra byggeplassen på Strøget, og at arbeiderne er borte.

Den etterlengtede flagshipbutikken i Danmark (som Europas andre satsningsland etter Storbritannia) er utsatt på ubestemt tid. Kan hende kommer den aldri. For som kundeservice svarer i en mail til meg: “Det kan hende at vi kommer til å åpne en butikk i København, men vi kan ikke oppgi spesifikke datoer.”

Også en ny butikk i New York er utsatt, mens debutbutikkene i Milano og Tokyo trolig åpner som planlagt i slutten av året.

Etter 13 år med sammenhengende vekst går det nå dårligere for kleskjeden som hyller og idealiserer unge, pene, veltrente og solbrune menn. Første kvartal i år sank netto salget med 24 prosent til 612 millioner dollar mens selskapets totale omsetning gikk ned med 30 prosent.

Kjeden, som består av fire andre merker i tillegg til Abercrombie & Fitch, har over 1125 butikker i USA, Canada og Storbritannia. Merket ble etablert i 1892, men det var først da den eksentriske, driftige og “evigunge” Michael S. Jeffries (64) ble toppsjef rundt 1990 at Abercrombie & Fitch gikk fra å være litt gubbete til å bli en sexy klessuksess med masse attityde.

“Vi ansetter pene mennesker fordi pene mennesker tiltrekker andre pene mennesker, og vi vil markedsføre oss til kule, pene mennesker. Vi henvender oss ikke til andre enn dem, sa Jeffries i et av få intervjuer han har gitt for et par år siden.

Kan hende er det blitt litt mye kul image i disse krisetider.

Hanne

Hanne@vg.no

TILBAKE: Vårens comeback, dongerijakken er lett å kombinere med en kjole, men blir for for mye til jeans.

Jeg har ikke eid en dongerijakke siden ungdomsskolen. Den gangen håret var stylet høyt og stivt med Catzy hårgele og olajakken skulle være alt for stor, gjerne i XL og rullet opp i armene.

Etter 20 år med mer eller mindre harrystempel er dongerijakken blitt kul igjen. (Ok, jeg vet at den er en klassiker og dermed er litt evig aktuell, personlig har jeg aldri vært helt overbevist.) Men her forleden røyk jeg på en. Ferdigslitt, kort og ganske snuppekul. Akkurat som de skal være i år. Den kostet bare 300 hundre kroner på en billig kjedebutikk, sikkert bare en tredel av det jeg betalte for Levi’sen min på 80-tallet. 

Dongerijakken har vært hyllet i årtider, den er et såkalt demokratisk plagg som har jevnet ut forskjeller mellom folk. James Dean, bonden, Wall Street-megleren, nabojenta. Alle har hatt en dongerijakke i skapet. Visstnok eier hver eneste amerikaner en.

Men at den er godt likt betyr ikke at den nødvendigvis er kul. Nå er den visstnok det.

Det sies at dongerijakken er så genial fordi den passer til alt. Men gjør den egentlig det? Jeg er helt enig i at den er avslappet kul over en lett sommerkjole, eller til en løs jumpsuit, og godt egnet når man trenger å kle ned et litt for pyntet antrekk. For eksempel en paljettopp. Og ja, denim kler de fleste farger og mønstre.

FUNGERER TIL DET MESTE: Ingen tvil om at jakken er anvendelig.

 Men så kommer den store utfordringen: Går dongerijakke til jeans? Nei, mener jeg. Denim fra tå til opp egner seg kanskje for cowboyer i Midtvesten, men blir i beste fall litt for uniformert etter min smak. I verste fall veldig bondsk. For gutter som ikke bare kan slenge dongerijakken over en kjole er matchingen enda vanskeligere, med chinos som bortimot eneste kombinasjonsmulighet. Hvis man likevel velger dongeri til dongeri er spørsmålet om man kan kombinere to ulike vasker eller må velge ton i ton.  Jeg ville hatt store problemer med det, men ville i så fall valgt å krasje.

Hva med deg, er du en dongerijakkevenn, eller noe mer småskeptisk?

Les også: Bli kvitt cellulittene

SAMME STØRRELSE: Disse tre skinny low waist slitte jeansene er alle 28 tommer rundt livet. Likevel er den største 6 cm videre rundt livet enn den minste. (Foto: Espen Sjølingstad Moen)

 Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har tatt med meg en bunke plagg i min størrelse inn i prøverommet, bare for å finne ut at buksen i størrelse 38 som jeg trodde passet, knapt lar seg dra over knærne, men at jeg svømmer i et annet merke i samme størrelse.

For ikke å snakke om den utmattende prosessen det er å finne en jeans som passer. Selv om jeg vet hvor mange tommer jeg måler.

 - Mange er frustrerte over at størrelsene varierer så mye. Når de ikke finner størrelsen sin blir de usikre. Jeans og bh’er er det folk misliker mest å kjøpe, sier Vanja Viken som er personal shopper for Stiil og Steen & Strøm Magasin.

Hun forteller om mange kunder som ikke trives i butikken fordi de synes det er vanskelig å finne klær som passer sin kropp. Når størrelsene att på til er så forvirrende er det vanskelig for mange, sier Viken.

En fersk forskningsrapport fra Sifo, Statens Institutt for forbruksforskning, bekrefter det samme. Buksemålingen de har gjennomført i Sverige, Norge og Finand viser at bukser merket med L i noen tilfeller kan være mindre enn bukser merket S. Bukser for store kvinner er særlig unøyaktig merket, og kan variere med 21 cm i livvidden fra en L til en annen. Bare en prosent sa at de alltid kunne bruke samme klesstørrelse. Funnene tyder på at størrelsessystemene brukes uten klare retningslinjer, konkluderer forskerne bak Sifo rapporten “Large? Clothing, Sizes and Size Labeling.”

 Å, for en følelse det er. Du har tatt med deg jeans i dine antatte størrelser inn i prøverommet, bare for å oppdage at buksen er for stor! Altfor stor. Du må gå ned to størrelser. Og det uten at kroppen er blitt noe mindre. Heller motsatt. Det kalles “vanity sizing”. Butikkjeder og merker lager klær som er ekstra store i størrelsen for at kundene skal bli så gledelig overrasket over å gå inn i en mindre størrelse at han eller hun kjøper buksen i ren lykkerus. 

Sifos forskningsrapport avdekket ingen systematisk spekulering i vanity sizing, men mener det skjer mer tilfeldig.

- Vi endrer ikke størrelser for å tekkes kunden. Derimot er vi opptatt av at kunden skal kjenne igjen størrelsene våre hver gang de handler hos oss, sier Ole Jakob Ytterdal, kommunikasjonssjef Varner-Gruppen.

- Størrelse 38 hos Cubus er alltid en størrelse 38 fra Cubus, i alle butikker i alle land. Men størrelser kan variere fra Bik Bok til Cubus, forteller han.

H&M har vært en pådriver for å få til en europeisk størrelsesstandard og har i en årrekke vært med i European Comittee for Standardization.

- Målet er å gjøre det lettere for kunden å kjenne igjen sin størrelse og finne riktig størrelse uavhengig av hvor man handler, forteller kommunikasjonsansvarlig Guro Forseth hos H&M Norge.

Komiteen har klart og enes om hvor store målene skal være og hvor på kroppen de skal tas, men ikke hva man skal kalle de ulike målene. Derfor kan det fortsatt være ulik benevnelse av samme mål mellom butikkene.

- Vi har kommet et stykke på vei, men det er fortsatt en lang vei å gå før Europa har en felles størrelses standard, sier Forseth.

Varner-gruppen er også positive til en EU standardisering men ser også utfordringene da størrelser må tilpasses målgruppe, passform og type plagg.

- For eksempel lager vi Dressmann-jakkene løsere over skuldrene fordi våre kunder ofte liker den komforten, sier Ole JakobYtterdal i Varner.

Les vår store test av selvbruningskremer her!

Følg minMote på Twitter!